Karen Eide Bøen lager forestillinger med dans, bevegelse, tekst og lyd. Hun er nysgjerrig på hvordan kropp og tanke påvirker hverandre, og hvordan det å se og bli sett påvirker oppmerksomhet og opplevelse.

Som koreograf ønsker jeg at publikum skal kunne både føle og analysere det som skjer på scenen. Opplevelsen skjer mellom det tekstlige, det tenkende og det sanselige – i kombinasjon av uttrykkene, og mellom de ulike uttrykkene. Målet er at det tematiske innholdet skal være relaterbart for publikum. Kan vi utforske det allmennmenneskelige på en ny måte og knytte det til kroppslige uttrykk? Et eksempel på det allmennmenneskelige er å se og bli sett. For meg handler dette om hvordan man kan unngå å kun tenke på hvordan man ser ut utenfra. Jeg tenker det er en subtil feministisk tanke bak dette. Dans, og livet ellers, handler mye om å se seg selv utenfra. Men hvordan kan man unngå å se seg selv utenfra – i det øyeblikket når man blir sett utenfra?

I min forrige forestilling «Love & Emotions» var det tematiske innholdet i teksten ganske konkrete anekdoter om selvopplevde kjærlighetsproblemer. Disse var formidlet på en slik måte at de aller fleste kunne relatere dem til egne opplevelser. Sammen med danserne knyttet jeg dette til det fysiske dansespråket ved å arbeide med det å se og bli sett som oppgaver for danserne: Hva ser de mens de danser – og hvordan kan de koreografere dette for seg selv, for å skape et spesifikt uttrykk?